Tradisjonelt er matematikkundervisningen basert på at læreren går gjennom stoff og regneeksempler på tavla, eller at elevene lærer matematikk ved å lese i en lærebok. 

I den matematikkdidaktiske litteratur vil man finne disse undervisningsformer beskrevet som passiv læring. Informasjonsflyten går stort sett kun i en retning: Fra lærer til elev. Læreren får derfor lite feedback om hva elevene får med seg

Særlig i matematikkfaget har det vist seg at denne læringsformen fører til at mange elever ikke henger med i undervisningen, og dermed slutter å delta aktivt i klasserommet Dette kan føre til at mange elever mister motivasjonen, og noen utvikler det som på fagspråket kalles matematikktrauma.

Med Fagfornyelsen skal passiv læring i vid utstrekning erstattes med aktiv læring. Dette refererer til en undervisnings- og læringsmetode hvor eleven engasjerer seg aktivt i læringsprosessen ved å delta i oppgaver, diskusjoner, problemløsning og praktiske aktiviteter. 

Læreren har da en helt annen rolle enn i en klassisk passiv læringssituasjon. Læreren må være lyttende, og hele tiden ha oversikt over progresjonen i de forskjellige gruppene. Læreren må også utvikle en sans for om elevene står fast og trenger et lite hint for å komme seg videre, eller om de ikke skal forstyrres fordi de utvikler sin utholdenhet ved å være i en prosess av produktiv anstrengelse (productive struggle). Lærerens rolle skifter altså fra å formidle kunnskap til å være en fasilitator for elevenes egen læringsprosess.